Archive

my work

det finnes øyeblikk der alt samler seg i oss; der alt det i oss som kan se, ser i samme retning; der alt det i oss som kan høre, lytter til den samme tonen; der alt det i oss som rører seg, beveger seg med eksakt samme hastighet, mot eksakt samme sted

Advertisements
Notat, Norge:
 

Å svinge av fra Europavei 16 er et sjokk.

Kulturen slipper taket, og uforberedt innser vi at vi nå har overgitt oss til naturen. Veien er så smal at den mer ligner en sti, og  under oss lokker fjorden som et taust trollspeil.  Landskapet blir tettere og tettere, veien brattere og brattere. Og hele tiden velter de mosekledte fjellveggene inn over oss.

Så liten man blir blant fossefall og dalsider.

I skyggen av fjellene krymper vi til miniatyrutgaver av oss selv, overveldes og blir stille. Sånn sitter vi i hver vår boble og prøver å forstå betydningen av forgjengelighet.

(på eventyr/jobb med Marie Sjøvold)

Notat, i lufta, svevende mellom to land:
 

En illusjon: at det er mulig å vite hva man skriver om. Å skrive er å søke. Og den som søker kan aldri på forhånd vite hva hun vil finne på sin vei. Jeg kikker på hele verden i mikroskop og plukker opp alt det som fanger min interesse, samler det sammen og lagrer det i setninger. Slik bygger jeg opp et materiale, uoversiktlig og kaotisk. En slags empiri, som jeg først senere, langt senere, kan begynne å lete etter mønstre i.